fredag 3. august 2012

Tiring

Jeg kjenner deg igjen, vi har hilst på hverandre før. Du dukker opp når det er mest ubeleilig, om jeg så er på vei ut døra, er ute blant folk eller sitter ved middagsbordet med de jeg er mest glad i. Du kunne ikke brydd deg mindre. Du trår over min private grense og trakasserer meg, dytter meg i et hjørne hvor jeg føler meg fullstendig handlingslammet og maktesløs. Maken til frekkhet må man lete lenge etter. 

I kveld kom du igjen, når jeg nettopp hadde brukt mine egne kokkekunster til å lage en god middag for to. Finnes det er verre tidspunkt for deg å dukke opp? Etter to minutter hadde jeg såvidt smakt maten, og den var god, helt til du begynte å skrike. Null respekt. Jeg prøvde å ignorere deg og fortsatte å spise, dog litt nølende. Men du var ikke til å stoppe, ikke til å ignorere. Jeg hater deg for det. 

Men du skal få igjen. Jeg satt maten i kjøleskapet og etterpå skal jeg spise dobbel porsjon. 

Feitfølelsen. Pff. 

1 kommentar: