søndag 19. august 2012

Versting

Jeg må definitivt være tidenes verste person å ha med å gjøre når jeg gruer meg til noe. Jeg takler ikke forandring, blir forferdelig rastløs og irritabel. Søvn blir et ukjent fenomen noen netter i forkant, og det gjør ikke saken så mye bedre. I morgen er det den første dagen på atter en ny skole. Nye folk, ukjent timeplan, andre omgivelser.. Få det overstått! Jeg vet at det ikke er noe å grue seg til, og dessuten har jeg egentlig ikke lenger noe problem med å møte nye mennesker heller. Det er i underbevistheten all angsten ligger, urørt. Det er ikke så mye å gjøre med, annet enn å få tankene over på noe tilfredsstillende, som å se film eller spille Sims3 til jeg dør av den konstant repeterende melodien. De siste to døgn har jeg stengt meg selv inne på rommet mitt, skjermet meg selv fra andre mennesker. Jo, det gjør meg enda mer rastløs, men det går i hvert fall i mindre grad ut over resten av Jarleveiens befolkning. Selv om det vel i mer eller mindre grad er en form for selvpining. Jævla martyr.




2 kommentarer:

  1. Skjønner godt hva du mener!
    Håper det har gått bra i dag ;)

    SvarSlett
  2. Håper det gikk fint :-) <3

    SvarSlett