søndag 11. november 2012

Bla bla..

Det er ikke bare bare å gå opp i vekt. Samme hvor motivert jeg er, så er det forferdelig tøft. Selve spisingen går i og for seg helt greit, men det er denne angsten som gjør at det blir vanskelig. Man kan prøve nokså hardt å ignorere angsten, be den dra til helvete eller finne noe som kan få tankene over på noe annet. Angsten er der, og det føles som om den er kommet for å bli. Noen ganger klarer jeg å riste den av meg, men den klamrer seg fast med et godt grep. Stygge, stygge ANGST.

Jeg vet jeg må bite sammen tennene, stå i det. Bare gjøre det. Spise! Og det er nettopp dèt jeg gjør. Jeg følger kostplanen, holder meg i ro. Jeg må opp i vekt for å fungere i hverdagen. Jeg må forholde meg til kostplanen for å klare meg gjennom videregående denne gangen, for å kunne danse ballett, for å bli kvitt spiseforstyrrelsen: For å bli frisk! Og denne gangen skal jeg klare det.




1 kommentar: