fredag 1. mars 2013

Good enough?

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen;

Jeg er født som en eller annen forbanna perfeksjonist. 

Det er bl.a. når jeg sitter med denne fordypningsoppgaven at jeg virkelig skulle ønske jeg hadde nøyet meg med noe gjennomssnittlig. Kunne si "Hva så om jeg fikk en treer, det er jo greit nok, det ?". I det tilfellet hadde jeg iallfall levert noe. Skrevet det som burde skrives. Levert en oppgave som vil være del av at jeg til sommeren kan si at "Yes! Jeg har fullført et fag!"

Men nei. Av ren og skjær angst for å ikke prestere bra nok sitter jeg her fortsatt med åtte blanke sider, snart en uke etter innleveringsfristen gikk ut. Jeg har hatt mine "lyse" øyenblikk, skrevet masse stikkord som egentlig beskriver hele innholdet i oppgaven min. Jeg har lest bøkene og jeg har skrevet innledningen. Men hvem gidder å lese to bøker to ganger, i frykt av å ha oversett noe viktig? Hvem hadde i det hele tatt orket å bruke en halv natt på å omformulere tre setninger, når det egentlig var bra nok da jeg skrev det ned den første gangen?

Der har du meg. Anne i et nøtteskall.

Hvor ofte har det vel ikke skjedd at jeg sitter våken flere netter på rad med flere liter kaffe for å holde trøttheten på avstand, fordi "Oppgaven må bli perfekt !"- når jeg egentlig hadde skrevet den ferdig lenge før fristen, men lot fingrene trykke ned Delete-knappen titusen ganger, fordi jeg aldri ble fornøyd?

Jeg vet jeg kan skrive. Jeg vet jeg har forstått oppgaven. Jeg liker begge bøkene, og temaet gjør at jeg synes hele fordypningsoppgaven kunne vært en glede i seg selv. Og jeg har alt i hodet, så oppgaven burde egentlig ikke vært noe problem.

Om jeg bare ikke hadde mistet troen på meg selv underveis..
Da hadde oppgaven vært ferdig for lengst.

-bildet er Googlet.



1 kommentar:

  1. det er forbanna vanskelig å tro på seg selv...
    desverre....
    men vi får bare øve og øve, så kanskje kommer vi litt nærmere troen likevel?

    SvarSlett