søndag 10. mars 2013

Lillehammer

Got ya, loser!
Jeg trosset angsten og dro til tannlegen på fredag. Og gjett hva? Jeg lever enda. Uten hamsterkinn, uten slike komplikasjoner som for to år siden. Uten alt for mye smerte som ikke lar seg knekke med smertestillende og antibiotika. Jeg gjennomførte og jeg overlevde. No drama. (Jeg skal ikke nevne at jeg var veldig fristet til å bite tannlegen i fingrene, eller at jeg vurderte å nekte åpne munnen min).

Når jeg kom hjem etter tannlegebesøket ble jeg litt uvel (Jeg blir litt uvel nå også, når jeg tenker på det). Bare tanken på at et par hender roter i munnen din, graver opp en tann og syr igjen hullet som tannen etterlater seg. Smak av blod, sugelyden av slangen til tannlegeassistenten, skrapelyden.. Brrr

Uansett. Selv om jeg er 21 og har bodd for meg selv i ganske mange år, så kjenner jeg at jeg lengter hjem til pappa og mamma hver gang jeg blir såpass dårlig. Så jeg ringte mamma som akkurat hadde dratt på skitur i fjellet, og spurte om hun kunne hente meg klokka ni samme kveld. Og så bare dro jeg. Med blodige lepper og tampong i munnen. Det var fem lange timer på toget skal jeg love deg.

Jeg blir her til mandag og det føles helt okay. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar