fredag 8. mars 2013

Sa noen angst?

Okay. Pust inn, pust ut. Puste i firkant, check. Sitte stille, puste med magen. Lukke øynene. Slapp av! Drikk nå næringsdrikken, få opp blodsukkeret. Det verste så kan skje? En reprise! Vil ikke. Må, skal, vil. Ut med den, få det overstått! Pust inn, en to tre. Pust ut, to tre fire. Take a chill pill! Dette går så bra, så.

Jeg gruer meg.

På tirsdag var jeg hos tannlegen for en vanlig sjekk. Det så greit ut, bortsett fra visdomstannen. Visdommen, lenge leve! Jeg kjente at det var noe på gang, at tannen aldri kom til å se daglyset med mindre den skulle blitt operert ut. Det viste seg at det allerede var betent. Det var vondt og rødt og hovent. Så ja, ut måtte den ganske fort.

Hos tannlegen fikk jeg et forferdelig panikkanfall. Jeg så det ikke komme. Endte opp i utallige gråteanfall. Misforstå meg rett- jeg har aldri vært begeistret for å dra til tannlegen, og hvem er vel egentlig det? Men hvem begynner å grine når det eneste de gjør er å ta røntgenbilder, hvem må bli trøstet og holdt i hånda av tannlegeassistenten? Der har du meg. Frk. panisk. Jeg fikk to forskjellige antibiotikakurer og beskjed om å ta smertestillende. Flere tårer når jeg fikk høre at jeg måtte spise godt før jeg tar tablettene og drikke rikelig med vann. Herregud. Nå har det gått to dager hvor jeg har svelget tjue tabletter dagen. Det hjelper litt, selv om det innebærer at jeg sover bort halve døgnet.

I dag er dagen. Tannen skal bort. Selv om jeg har en flink tannlege, og selv om jeg vet at alt kommer til å gå bra, og selv om jeg prøver å puste med magen.. Det eneste jeg sitter med er ubehagelige flashbacks til påsken 2011. Angsten for å måtte gå gjennom det samme smertehelvete en gang til. Jeg lurer på om jeg blir nødt til å ta noe beroligende før jeg dukker opp til tannklinikken om en times tid.

Jeg gruer meg.


2 kommentarer:

  1. Lykke til, Anne! Det skal nok gå bra, du er sterker enn du selv tror. Krysser fingrene for deg!:)

    SvarSlett