tirsdag 23. april 2013

Tøffe tak

Vekten nærmer seg målet. Det er en vanskelig ting å akseptere, selv om jeg har gått denne veien mange ganger før. Det forblir vanskelig. Tøft. Å komme i gang med ordentlig spising synes jeg er mye enklere enn å faktisk vedlikeholde det i lengden. Motivasjonen er der, men det samme er den anorektiske motviljen. Så jeg kjemper fremdeles. Det er og forblir en slitsom kamp og et evig strev. Nettopp derfor er jeg så lei. Møkkalei av å ha en spiseforstyrrelse; på tross av at det går så veldig mye bedre enn for noen år siden.

Aksept er et vanskelig begrep.

3 kommentarer:

  1. Du er så tøff som kjemper. Heier på deg. Det vil være verdt det! Klemmer

    SvarSlett
  2. Tror ingen som ikke har en djevel i hodet selv kan forstå hvor SLITSOMT, utmattende og ufattelig vondt det er. Du er god, og dette ER det rette - samme hvor feil det kan føles. Håper med hele mitt hjerte at du kjemper hardt for å vedlikeholde denne gangen, for det er desverre den aller tøffeste og lengste prosessen i dette (tror jeg selv, i hvert fall). Heier på DEG - som i Anne, og spiseforstyrrelsen kan dra seg langt vekk! <3

    SvarSlett
  3. Helt enig med deg! Å komme i gang er fryktelig vanskelig men likevel er det den "enkle" delen...

    SvarSlett