søndag 12. mai 2013

Ballett og mestringsfølelse

Jeg realiserte meg plutselig at jeg ikke har oppdatert dere angående ballett.


Jeg har skrevet at jeg gruet/gledet meg til å få høre mine anbefalinger for neste semester. Jeg har siden jeg startet å danse for snart to år siden gått på klassisk 1. Som nybegynner, i en gruppe der de fleste er en del yngre enn meg (sånn går det når man ikke begynner på ballett før man er 20). Jeg tror jeg mestret teknikken ganske fort, og der har nok min turner-bakgrunn spilt en stor rolle. Etter to semestere håpet jeg inderlig å få begynne på klassisk 2. Dessverre gikk det litt nedover med spiseforstyrrelsen på den tiden, og dermed ble det en selvfølge at kroppen ble svakere. Nå er ballett en ganske krevende form for dans, og man må ha en del styrke i kroppen for å kunne gå et nivå opp. De sier det er en stor overgang fra klassisk 1 til klassisk 2, og det er ikke noe mellomting her. På grunn av vekttap og svakere muskler, ble jeg holdt i nybegynnergruppa i to semestere til. 

Nå har jeg klart å komme meg et godt stykke på veien. Jeg merker det godt på den fysiske formen min. Jeg har jobbet hardt, stabilisert vekta igjen, og det har lønnet seg. Jeg får begynne på klassisk 2 til høsten! Det er enorm til motivasjon. Ballett betyr så mye for meg, det gir meg en mestringsfølelse jeg har sultet etter helt siden jeg skadet ryggen min for ni år siden under en turnøvelse. 

Når man danser ballett er det å kunne begynne på tåspiss noe man sikter mot. Slik er det iallfall for min del, og jeg kjenner flere som vet hva jeg snakker om. Kravet for å begynne på tåspiss, er at man danser på en klassisk 2 klasse i tillegg. Da var det en selvfølge at jeg satt med en stort håp her: Kan jeg begynne på tåspiss, nå som jeg får begynne på klassisk 2? (si ja, si ja!) Svaret var at jeg kunne melde meg på tåspiss 1. Jeg fikk ikke noe tydelig svar på at jeg virkelig kunne begynne, men det er fortsatt håp. Jeg melder meg på, og så får jeg se om jeg får plass. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal se på det som et nederlag dersom jeg ikke får begynt å danse på tåspissko, for jeg har uansett kommet meg et hakk lengre mtp. at jeg begynner på en høyere klasse i klassisk. En dag skal jeg nok danse på tærne, bare vent.

Nå er det ingen dansing på, vel, alt for lenge. Det er snakk om mer enn tre måneder uten trening her, og det er litt trist. Heldigvis skal jeg i neste uke begynne å trene på treningsklinikken på Østmarka. Jeg har bevist tatt et valg og ikke meldt meg på et vanlig treningssenter, for jeg frykter at jeg fortsatt har tendenser til å overtrene når jeg får muligheten til det. Det er aldri sunt å overdrive noe, men uten noe form for fysisk aktivitet vet jeg at jeg kommer til å drive meg selv til galskap. Treningsklinikken blir et godt alternativ. Det skal legges vekt på mage- og ryggmuskulaturen, mest med tanke på at ryggen min trenger å vedlikeholdes jevnlig. Jeg tror det blir bra.

Så lurer dere sikkert på hvordan det går matmessig? Jeg kan ærlig fortelle dere at det går bra. Jeg spiser regelmessig og nok, og klarer å følge kostplanen som jeg hadde på DPS. Det er noe å rope hurra for.

6 kommentarer:

  1. Så bra Anne :D det var koselig å høre at det går bedre med deg! Og gratulerer med balletten ^_^

    Jeg var også på treningsklinikken, og syns det er veldig bra der. Jeg fikk god oppfølging og veiledning, og lærte mye som jeg har tatt med meg videre. Som det å ikke overdrive treningen, det å kjenne på kroppen hvor mye/lite en kan trene i dag f.eks. Veldig bra :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra å høre noen si det! :-) Er så godt med trening når man klarer å bruke det på en positiv måte. Gleder meg veldig til å komme i gang :)

      Slett
  2. YAY! Gratulerer masse kjære deg! Klemmer i fleng :)

    SvarSlett
    Svar
    1. YAYx100! Og takk snupp! Bamseklem tilbake <3

      Slett
  3. Gratulerer! og så bra at det går bedre med deg :)

    SvarSlett