mandag 17. juni 2013

Hei, livet.

Jeg tar meg selv stadig oftere i å både tenke og si det høyt. Jeg føler meg frisk. Anorektiske tanker har blitt byttet ut med en voldsom livsglede og tanker om framtiden- en framtid uten spiseforstyrrelse. Det føles så ubeskrivelig godt. Og ikke minst, det føles veldig på tide.

For jeg har det bra. Veldig bra. Jeg har bestått to fag, jeg koser meg en hel masse med gode venner, og jeg kjenner meg mye mer opplagt enn det jeg har gjort på årevis. Angsten for mat er så å si ikke-eksisterende. Det er rolig i topplokket, uten indre konfliker og et evigvarende tankekjør. En frihetsfølelse uten like. Men det er dog en ting jeg har å passe på. Matlysten er nemlig ikke til stede, den heller. Det er ikke fordi jeg er redd for å spise. Ei heller fordi jeg er redd for å bli "feit". Snarere det motsatte. Jeg er redd for å gå ned i vekt igjen, og bli syk og svak og dårlig. Jeg orker ikke, jeg er møkka lei av å ha en spiseforstyrrelse nå. Det er bare slik at jeg ikke har matlyst. Det er nesten et ukjent fenomen å føle meg sulten- til min store frustrasjon. Så nå er det bare slik at jeg må tvinge meg selv. Noe forferdelig mye også. Jeg må dytte maten ned, uten å smake eller tenke. Det gjør meg uvell. Kvalm og sliten. Men det er nødvendig. Jeg skulle ønske at jeg hadde matlysten på plass, at jeg kunne spise uten å presse meg selv til hvert eneste måltid. Slik er det ikke. Så jeg håper bare at matlysten vil komme etterhvert. For da, da kan jeg virkelig kjenne at jeg er frisk. Og det er frisk jeg skal bli.


6 kommentarer:

  1. Spis Mais <3<3<3 det er alltid nammenam ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. MAAAAAIS med Tinemor! Alltid bra det :D <3

      Slett
  2. Så utrolig bra og godt å høre at du har kommet så langt at du kan si at du føler deg frisk. Det viser jo at det er mulig å komme seg ut av anorekihelvete og få det bedre. Å høre det gir meg håp om at jeg også kan klare det en dag :) Du skal være stolt over å ha kommet så langt :)
    Synd at manglende matlyst skal gjøre maten vanskelig nå som de anorektiske tankene begynner å forsvinne, men fortsett å stå på som du gjør. Matlysten dukker nok opp igjen ;)
    Jeg selv mister matlysten etter å ha følgt kostlister lenge og jobbet med vektoppgang. For det er jo så mye mat som skal til for at vekta skal øke, så man spiser jo hele tiden. og da er det ikke rart man blir lei mat.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Jeanett :) Ja, jeg mistet matlysten etter oppfølging av kostplanen i 10 uker som innlagt. Det gikk i det samme hver dag, så i grunn er det jo veldig logisk. Kjenner meg igjen i det du skriver.
      Nå har tvunget meg til å spise regelmessig over lengre tid, så matlysten kommer gradvis tilbake. Det er godt :)

      Slett
  3. Kjenner meg igjen i livsgleden du beskriver :) Godt å være på et sånt sted! Håper matlysten kommer tilbake så du kan kjenne på enda en brikke på plass

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra :) Det er kjempe deilig ja! Matlysten har ikke kommet helt enda, men jeg kjenner at den vender tilbake gradvis. Må bare fortsette å spise, så blir det nok bedre ;-)

      Slett