fredag 26. juli 2013

Hjemme hos Anne, del 2

Langsomt men sikkert føles hybelen min som et hjem. Å herremin, jeg har et hjem! Med hage og greier. Slettes ikke verst. Det eneste jeg mangler er et skrivebord (det er en meget viktig møbel) og kanskje en inneplante som jeg ikke kan ta livet av. En kaktus hadde vært perfekt.

Jeg storkoser meg altså. Selv om jeg er en smule redusert for tiden (virus eller whatsoever). Også meg da. Jeg som ikke klarer å være syk, fordi det er alt for kjedelig. Og det finnes alt for mye jeg har lyst til å gjøre, eller burde gjøre. Jeg har gått fjelltur, badet to kvelder på rad, og.. du skjønner. Jeg er ikke skapt for å sitte i ro eller ligge i senga hele dagen. Ikke den skarpeste kniven i skuffen. Det hadde nok sluppet taket om jeg bare hadde oppført meg syk. Hoh. Neida. Frøken rastløs.

Lisztemann og Ludde holder meg med selskap når TT er på jobb. De sitter som alltid på hodet mitt. Det er så fint. Kanskje undulat-sveisen kan bli sommerens nyeste mote? I så fall er jeg en real trendsetter. Jeg som kjører undulat-sveisen hver dag. Hvor kult ville ikke det vært!


Nå er det tid for frokost. Grøt får duge. Jeg er fattig for tiden. 
Hurra!


2 kommentarer:

  1. Så fine undulater :)
    - Du må prøve å holde deg litt mere i ro, så kroppen din får hvile.
    Ellers så kan det ta langt tid før man kjenner seg bedre. Men det vet du vel ;)
    Vet hvordan det er å være rastløs ja, selv om den fysiske formen sier noe annet, så hjelper ikke det alltid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du har rett der Line. Har en "jeg skal tvinge meg selv til å ikke gjøre noe annet enn å lakke neglene" dag i dag :P

      Slett