mandag 26. august 2013

Å klatre seg til toppen

Det er merkelig hvor fort ting har forandret seg til det bedre, på under et halvt år. Sammenlignet med denne sommeren må jeg ha sett ut som et stort vrak i januar, februar og mars i år. Så tungt som hverdagen var. Så lett som den er nå. Vinteren og sommeren totusenogtretten står i stor kontrast til hverandre.

Jeg trives så godt med livet mitt nå. Aksepterer kroppen. Klarer å leve her og nå. Ser muligheter der jeg tidligere så begrensninger. Det er nesten sånn at livet mitt høres ut som en solskinnshistorie for tiden. Men bloggen skildrer jo ikke hver minste detalj, gir deg ikke et oppriktig bilde i det større perspektiv. Det handler om å lese mellom linjene. For jeg har fortsatt mine dårlige dager. Dager der jeg kan kjenne en bølge av panikk, strømme gjennom kroppen, fordi jeg ikke har oversikt over matinntaket. Jeg har fortsatt dager der jeg opplever at jeg mangler kontroll. Det kan være på grunn av uvitenhet når det gjelder vekt, frykten for ukjente følelser, angst på grunn av plutselig matlyst eller whatsoever. Slik ble jeg her om dagen på gråten over en pizza jeg spiste.

Så nei, hver dag er ikke like bra. Det er slik livet er. Det finnes gråtoner, like mye som det finnes svart og hvitt. Selv om jeg føler meg friskere enn noensinne, så er det likevel dager der jeg er trist, sint eller deppa. Forskjellen er at jeg har begynt å lære meg at det finnes andre måter å håndtere enn dårlig dag. Det hjelper ikke å la det gå ut over maten.


I går var jeg på fjelltur igjen. Fjellturer på halve dager er, som sagt, noe jeg ikke hadde klart å gjennomføre for en del måneder siden. Dagen i dag gjennomføres lengre turer uten problemer. Det har jeg maten å takke for. Det er den slags aktiviteter som gjør at dårlige dager ikke spiller noe rolle. Det gir meg masse motivasjon til å fortsette å spise riktig. Vekttap er en forferdelig kjedelig og frustrerende aktivitet i forhold. Selv om det av og til kan friste å gå ned noen kilo, så vet jeg at slanking er et avsluttet kapittel for meg. Det gir meg ingenting lenger. Og godt er det!

Jeg har prøvd å klatre opp på fjellet i flere år, og nå har jeg endelig nådd toppen. Jeg har tenkt å bli her. Prøver så godt jeg kan å holde meg unna kanten av stupet, for å rulle ned igjen.. det har jeg ingen planer om å gjøre.


2 kommentarer:

  1. Det er veldig godt å lese at du har blitt bedre! Jeg har det også mye bedre nå sammenlignet med for et år siden. Jeg har dårlige dager og dårlige perioder- men i motsetning til før så veit jeg nå at det går over. Det varer ikke evig. Jeg tror at det noe av det som også gjør at jeg takler de vanskelige dagene bedre enn før.
    Håper at dette varer, og at du får det like bra fremover :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt å høre, Lisa! :)
      Motgang vil vi alle møte på til tider- det handler om å bite seg gjennom slike dager/perioder på riktig måte. Håper du fortsetter å gå den riktige veien, du også. Vi fortjener å ha det fint, husk! ;)

      Klem

      Slett