mandag 5. august 2013

Acceptance

Dagene kommer og går i et rolig tempo. Det gode humøret varer fortsatt. Jeg tror det er første gang i mitt snart 22-årige liv at jeg virkelig er meg selv, og klarer å være fornøyd med det. Mulig jeg har undervurdert den ene setningen noen pleide å si til meg. Vær deg selv, så går det bra. Det gjør det nemlig. Jeg kjenner at når jeg aksepterer meg selv, klarer å være den personen jeg faktisk er, så er det mye enklere å forholde seg til andre mennesker også. "Hvordan kan andre like meg, når jeg ikke liker meg selv en gang?" er ikke lenger et spørsmål jeg går rundt med til alle døgnets tider. Jeg er ikke lenger den lille jenta som irriterer vettet av alle rundt seg fordi hun ikke vet hvordan hun skal oppføre seg i folkemengder. Eller i sitt eget selskap, for den sags skyld. Sosiale situasjoner er ikke lenger noe problem. Selv om noen helt sikkert vil synes jeg er irriterende og plagsom til tider, men det får så være. Alle kan ikke like alle. Jeg trives, som regel, i mitt eget selskap og med de menneskene jeg har i livet mitt.

Mulig jeg bare har blitt voksen.


(Iallfall nesten. Jeg er fortsatt litt barnslig til tider. Her hoster TT opp en hårball.)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar