torsdag 29. august 2013

Bite me, ED!

  • Ukentlige samtaler med psykologen, ofte til disposisjon for tårer og uro, har blitt til månedlige samtaler med smilet på plass og en nærmest urovekkende ro i kroppen.
  • Daglige besøk av ambulant boveiledning, til spisehjelp og til tider ubehagelig småprat, har blitt til ukentlige samtaler på telefon som varer i knappe to minutter.
  • Ukentlige veierunder på dps, til nøyaktig tid og med frykt for vektøkning, har nå forsvunnet fra timeplanen. Veiing foregår i gjennomsnitt èn gang i måneden, kun når jeg føler for å se et tall, som for øvrig ikke lenger har en like stor betydning som den en gang hadde.
 Frihet


Det føles fortsatt litt.. merkelig. Jeg har aldri opplevd å ha det så bra, over så "lang" tid. Jeg er rett og slett blitt litt tom for ord. Stum, om man kan kalle det sånn. Jeg vet ikke hva jeg kan skrive om, uten å kjede livsskiten ut av mine lesere. Hei, i dag var alt fint. Igjen. Det blir da litt ensformig? Men misforstå meg rett altså. Det gjør meg bare glad. Selv om gode dager ofte er lik lite kreativitet. Jeg har så mye som holder meg opptatt, at jeg ikke får plass til å forfatte tekster eller til å leke meg med akryll og lerret. 

Jeg bruker den ledige tiden til å gå inn mine (fortsatt stive) tåspiss sko, danser rundt i leiligheten. Til å være på skole, ute blant folk og med TT. Til kafèbesøk og til turer i naturen. Jeg gjør mer på en halv uke enn det jeg pleide å gjøre på en hèl uke for et halvt år siden. Og etter alle aktiviteter trenger jeg å hvile litt. Ettermiddagslurer er som regel nødvendige, jeg trenger å lade opp en gang om dagen. På et vis er jeg litt lik min Iphone 4, som trenger å lades et par timer om dagen i tillegg til hele natten. Forskjellen er at jeg burde levere telefonen til reperasjon, mens kroppen reparerer seg selv ved å ligge i senga. Jeg er glad for at jeg ikke er en Iphone.

Uansett. Bite me, ED
 Jeg prioriterer smilet framfor pennen. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar