fredag 9. august 2013

Siste del av sommerferien

Det er ikke så mange dager igjen av sommerferien. Helt greit, spør du meg. Jeg gleder meg til skolestart og til ballettsemesteret begynner. Endelig rutiner i hverdagen! Og dans. Å herre, tåspiss! Men, når sant skal sies, enn så lenge synes jeg at det er helt OK med ferie også. Jeg har jo kost meg kjempe masse. I det siste har jeg f.eks...

 Kost med en gravid kattepus.

TT og jeg gikk i en time for å grille hos Mr. Anderson. Du kjenner jo meg. Ser jeg noe levende med pels eller fjær, så må h*n klappes. Jeg var ganske fristet til å ta henne med meg hjem, men det ville nok verken huseier eller pippene likt noe særlig godt. Jeg får vel heller gå den veien igjen, dersom jeg skulle få et ekstremt behov for litt kattepuskjærlighet. Også må jeg bare unnskylde at vi kom for sent til grill- og vinkvelden, Mr. Anderson. Det er en sykdom. Jeg klarer ikke la være.

Også har jeg sovet. Masse.


Det har seg slik at jeg, helt siden starten av sommerferien, har vært litt uggen i kroppen og toppen. Om det er et forkjølelsesmonster som tuller med meg, pollenallergi eller noe annet.. Jeg aner ikke. Men bihulene har vært vonde, i mange uker. Og nesen tett. Og øreverk kommer og går. Som om noen stikker en kniv gjennom venstre øre og den kommer ut gjennom høyre liksom. Dessuten er halsen vond. Legen sa at det mest sannsynlig var virus, og at det snart skulle bli bedre. Det var en god del uker siden. Bedre har det ikke blitt. Så på mandag skal jeg syte litt mer til fastlegevikaren. 

Her sover jeg også.


For en uke siden dro TT, Anita og jeg på harrytur til NaboCash. 


Det var ikke annet enn ekstremt harry. Men vi sparte penger på mat. Bussen var jo gratis, og det var fint vær, så det var koselig å kjøre i ødemarka. Turen tok fem timer. Hva ellers skal man gjøre på en søndag? Ta med en bok og musikk, og man koser seg hele veien (ble bilsyk, men verdt det!).

Galskapen fortsetter på Jakobsli.


TT liker å gå tur. Det gjør jeg også (heldige meg, som har funnet en som er glad i å gå tur!). Turer med TT er aldri kjedelige. Han er nesten like mye apekatt eller klatremus som meg. På bildet ovenfor hadde han hoppet over elva. Det gikk bare så vidt bra, og jeg innså at hvis han som har lengre ben enn meg bare så vidt klarer å hoppe over vannet, så har jeg ikke sjangs. Så jeg prøvde å komme meg til andre siden på Tarzan-måten. Det hadde gått veldig bra om ikke kvisten hadde vært for tynn. Jeg endte opp med våte sko. 
 
Når noe sånt venter på andre sida av vannet, så gjør det ikke noe med våte sko.


Vi fikk iallfall klatret!

Bortsett fra klatremus- og apekattgalskap, så er det fortsatt fredelig i topplokket, og sykdomstanker skal man lete lenge etter. Dette ser lovende ut. Men nå må jeg sove.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar