torsdag 7. november 2013

November-r-r-r

- Du er herved advart mot dårlige blogger-skills og innholdsløse tekster i en ubegrenset periode.


Gradestokken har tippet under null, og jeg lider av den klassiske November-blues. 
Humøret er ikke like stabil som på sommeren, jeg trenger mer søvn men sover generellt dårligere, kreativiteten dupper av, og som regel trenger jeg å ta meg litt ekstra i nakkeskinnet. Heldigvis har jeg foreløpig kun en mini utgave av det som pleier å ende opp i en ganske tung vinterdepresjon.

Jeg vet at det er fordi jeg hadde et mye bedre utgangspunkt i år enn det jeg hadde i fjor. Helsen, bosituasjonen -og egentlig alt annet- har vært veldig stabilt siden sommer. Det gjelder også vekten og forholdet til mat og kropp. For selv om jeg kan ha dager der jeg føler at jeg ikke ser bra ut, så går det ikke over i en intens selvhat og følelsen av at kroppen eser ut. Jeg vet at jeg har en sunn vekt, og trangen til å gå ned er så å si ikke-eksisterende. Jeg spiser, uavhengig av klokkeslett og uten en nøye vurdering av alt jeg putter i munnen.

Men det blir likevel vinter, og jeg må beregne meg på en litt tøffere tid framover. Da mener jeg ikke at jeg skal sitte her og vente på at jeg blir syk igjen. Derimot har jeg i bakhodet at det kan hende jeg møter på noen flere hindringer i hverdagen. At det kan bli litt vanskeligere å stå opp tidlig, fordi ute er det kaldt mens senga er god og varm. At jeg må huske å spise nok utover dagen, istedenfor å "glemme ut" måltider fordi jeg sover bort noen timer. Slike ting.

For jeg vét at jeg er mer sliten på denne tiden av året, og jeg vét at senga frister mer enn å slite meg ut med skolearbeid og matlaging. Det jeg også vet er at jeg har en tendens til å få mangel på diverse vitaminer og mineraler. Her gjelder det å forebygge. Ta tilskudd og få nok søvn. Tvinge meg selv til å gjøre det som kreves, og huske på at det blir mye enklere å komme seg gjennom vinteren på denne måten, enn når jeg bare går i dvale fram til våren dukker opp igjen. 

Jeg minner meg selv på det, men prøver å ikke la det psyke meg ned. Det er lettere sagt enn gjort, dog like så overkommelig med en liten innsats. Målet for denne vinteren er å ikke trenge en innleggelse igjen. Og det har jeg tenkt å klare. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar