onsdag 4. desember 2013

Desember, din jævel.

Det snør, det snør, tidelibommmm! 

Jeg liker snø. Det vil si at jeg liker snø når den er tørr, når sola skinner og når det ikke faller ned fra himmelen i bøtter og spann. Når snøen er som i Trondheim, så misliker jeg snøen intenst. Snøen er våt og kald, og alle de våte, kalde snøflokkene faller ned på hodet mitt med vilje. Dessuten får jeg våte føtter, og det viser seg også at vinterjakka ikke er så vanntett som jeg liker å tro. Det plager meg.

Men snøen er ikke det verste. Det verste er selve måneden. Desember-r-r-r-r. Desember er verre enn de andre måneder, bortsett fra November. November er verstingen. For selv om jeg i et halvt år har følt meg frisk som en fisk, så er det fortsatt denne grusomme vinterdepresjonen- som gjerne starter å plage meg i nettopp denne måneden jeg misliker så sterkt. Lite blogging skylder jeg også på November, fordi jeg har vært sliten og kald og derfor har jeg foretrukket å ligge i senga for å synes synd på meg selv. Du vet, sammen med pippene.


Så jeg har følt meg litt grinete og sliten de siste ukene. På skolen er det siste innspurt før jul, noe som stresser en perfeksjonist som meg selv. Når jeg egentlig ikke har nok krefter til å skrive engelskoppgaver eller pugge til prøver som handler om vikinger og middelalderen, så prøver jeg å presse meg selv til det allikevel. Det er da det blir tøft. Hodet eksploderer, fordi jeg ikke vet hva jeg skal begynne med. Av en eller annen grunn blir ingenting av det jeg gjør riktig, og det ender derfor ofte med at jeg ikke gjør det i det hele tatt. Jeg blir handlingslammet og ruller meg inn i dyna for å hakke ned på meg selv. Det er noe jeg alltid gjør i november og desember. Derfor synes jeg det må bli januar snart- for da går det mot lysere tider igjen. Etter hvert.

Men first things first. På tross av at jeg ikke kan fordra denne tiden av året, så er ikke alt bare negativt. Det er første gang på en del år at jeg ikke har hatt behov for noen innleggelse, noe som absolutt er en ting jeg bør være stolt over. Dessuten er det juleferie snart, og jeg gleder meg fryktelig mye denne gangen! Jeg og TT skal feire jul hos familien hans, og nyttårsaften hos mine foreldre på Lillehammer. Det blir sikkert veldig koselig, og ikke minst kommer det til å være en etterlengtet pause fra mitt eget tankekjør- som først og fremst handler om å være bra nok.

Har jeg forresten nevnt at jeg fortsatt er kvalmende forelsket i TT? For det er verdt å nevne. Også er det en liten advarsel. Vi har fått høre det før nemlig, at vi er så kvalmende søte sammen. Det liker jeg veldig godt. Jeg kan være meg selv hos TT. Også har vi lyst på hund etter hvert. Men det er en annen sak. Enn så lenge har vi bare pippene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar