mandag 16. desember 2013

Vekten

Jeg hadde ikke veid meg på et halvt år. Et halvt år, folkens, det er 6 måneder! Det er rekordtid for en slik en som meg. Jeg kvittet meg med vekten da jeg flyttet opp hit, mest fordi den ikke funket lenger, men også fordi det ble en for stor trigger for meg. Jeg tror jeg har hatt godt av å ikke bli konfrontert med hvor mye jeg veier. Jeg har innsett at det ikke er et ubetydelig tosifret tall som definerer meg som person. Jeg legger ikke all vekt på vekten lenger, noe jeg alltid gjorde før. Men før eller senere ble jeg nødt til å tråkke på metalplaten igjen (må lære å akseptere tallet på vekten). Det gjorde jeg her om dagen.

Husker dere at jeg har snakket om "capio-ideal-vekten"? Den vekten som er min sunne vekt, der kroppen trives og holder seg stabil- der det ikke har så mye å si om jeg skulle spise en haug med godteri den ene dagen, og litt for lite mat den andre. Vekten regulerer seg selv. Du husker jeg har skrevet om det før? Vel, hold deg fast.

JEG VEIER DET SOM ER MIN CAPIO-IDEAL-VEKT!

I og for seg, ikke noe nytt. Jeg har vært der før, et par ganger. Men forskjellen med da og er ganske vesentlig. Jeg har aldri før klart å akseptere det tallet. Jeg ville helst bare gå tilbake til undervekt med det samme (og det har jeg fått til). Men vet dere hva? Jeg er fornøyd, jeg.


8 kommentarer:

  1. Det var fantastisk å lese, skjønne deg! Sitter bare her og smiler!

    SvarSlett
  2. Herlig å lese! :) Vær stolt! En stor jobb ligger bak :)

    SvarSlett
  3. JA! Nydeligste Anne! Fantastisk...veien dit er så utrolig bratt og så vanvittig deilig når man aksepterer det! :D

    SvarSlett
  4. Fantastisk Anne! Du er alltid nydelig, men det smilet der har jeg savnet <3

    SvarSlett
  5. Følgte med på bloggen din før, men nå var det lenge siden jeg hade vært inne og lest. Herregud, unnskyld ordbruken, men så fantastisk herlig å høre. Og TAKK!!! for den motivasjonen jeg fikk nå, til å klare å jobbe for og å akseptere en slik vekt selv, at kroppen regulerer seg selv. Igjen takk1

    SvarSlett
  6. Anonym: Tusen takk for den fine kommentaren, det gjør meg glad :-) Hang in there, dagen kommer nok for deg også!

    SvarSlett