onsdag 26. februar 2014

Foredrag, og sånt.

Nei, jeg får vel gi lyd fra meg for en gang skyld. Det går jo bare stadig lenger tid mellom gangene jeg skriver noe. Jeg realiserer meg at jo friskere jeg er, jo mindre interessant det er å lese bloggen min. Godt tegn, men litt kjedelig å gå tom for ord. Maten er ikke noe issue lenger. Hele historien min ligger her fra før. Det er liksom ingenting å skrive om, hvis målet mitt er å skrive noe meningsfult. Det går opp for meg at jeg ikke er skapt for å blogge om (kjedelig) hverdagslige gjøremål heller. Det føles for dumt, siden alle dager er like hver uke. Nesten.

Det er dog èn ting jeg ikke har skrevet om enda. De som har følgt bloggen min en stund vet nok at jeg jobber frivillig for IKS. Nå har det seg slik at vi i Trondheim fikk forespørssel om å holde foredrag om spiseforstyrrelser på Fosen. Selv hadde jeg aldri gjort noe sånt før, og derfor så jeg på det som en fin mulighet til å utfordre meg selv litt. Som sagt, så gjort. I vinterferien, forrige onsdag, dro jeg ut på en fire timers busstur. Jeg holdt foredrag i en time, svarte på spørsmål i atter en time, og så var det tilbake til Trondheim. Det var litt forskjellige folk tilstede, både ansatte innenfor helse- og innenfor skoleseksjonen. Det er i grunn litt morsomt å tenke på det. Jeg, som for et par år siden så vidt turte å åpne munnen min på skolen. Så står jeg der plutselig en dag som foredragsholder. Tilsynelatende uten nerver. Bank i bordet, Anne. Jeg har kommet langt.

Til slutt kan jeg gi dere et glimt av hvordan de fleste dagene mine ser ut. Hold deg fast:

Jeg drikker (for mye) kaffe. 

Klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal se på serier eller om jeg kaaanskje burde være fornuftig.
Lekser, hva er det?

Og til syvende og sist har jeg mange filosofiske samtaler med pippene.

#Hverdagen.

2 kommentarer:

  1. jeg digger, digger, digger, digger DEG!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er ikke så verst du heller, kjære Tine ;-)

      Slett