fredag 27. juni 2014

Hei, verden!

Hurra meg rundt, jeg er offisielt ferdig med vg3! Studiekompetanse i lomma. Shit, så deilig!

Så hva skjer med skrivetørke egentlig?

Kanskje jeg rett og slett har gått tom for ord. Mulig jeg har vært for opptatt med å leve et normalt liv også. Jeg er samboer, har dratt meg selv gjennom et skoleår, danset ballett, prøvd å holde leiligheten i orden, betalt regninger, snakket om ordinær (!) jobbsøking med saksbehandleren min på NAV, sett litt i overkant mange dokumentarer på Netflix.. Lista er lang. Og ganske så normal. Det er utrolig. Veldig tilfredsstillende.

Bloggen har vært i tankene, nokså regelmessig. Tro det den som vil. Jeg savner å få skrevet ned tullete tanker og følelser jeg ikke klarer å sette fingeren på. Følelser er fortsatt et merkelig fenomen i Annes verden. Av og til ser jeg på de som ukontrollerbare "monstre". De jeg snakker om med psykologen. Prøver å ufarliggjøre dem, bli bedre kjent med de. Det er noe jeg har blitt flinkere til den siste tiden, men ikke flink nok riktig ennå.

Forøvrig er livet fint.

Jeg tør å påstå at jeg har vært frisk fra spiseforstyrrelsen i et godt år. Det er ikke noe issue lenger. Det er bare én ting jeg grubler over når det gjelder maten. Hvordan i alle dager kunne jeg kaste bort så mange år på noe så dumt? Det gjør meg litt trist når jeg tenker på det. Kall det sorg. Sorg over å ha gått glipp av mye annet livet hadde å by på. Samtidig prøver jeg å rasjonalisere mine egne tanker og følelser. Dessuten må jeg ikke glemme hva jeg faktisk har lært under sykdomsperioden. Jeg har blitt ganske klok på livssituasjoner som andre kanskje ikke vet noe om. Jeg liker at det gjør meg til en ressurs når det gjelder å hjelpe andre mennesker.

Og ellers..

Altså. Jeg innser at livet er fint. At ikke alle mennesker er ondskapsfulle. At dagen ikke blir bedre enn man gjør den til selv. Jau, det er egentlig ganske så greit å være Anne.

I juli drar TT og jeg til Skottland. Whooperdiwoop, som jeg gleder meg!


Til TT: Jeg vet du har kjedet deg på jobb uten nye skriblerier, så.. Værsågod.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar