torsdag 25. februar 2016

Sikkerhetsnett

Så fikk jeg høre at min psykolog gjennom snart tre år skal ut i permisjon. I et år, om jeg hørte riktig. Fra midten av april.

Følte verden raste sammen i dag. Timen var tung, noe så veldig. Først en overveldende tristhet, sorg. Etterfølgt av panikk, som igjen gikk over i.. sinne. Det var som et slag i trynet. Og nå sitter jeg her, klokken seks på morgen og uten noe søvn. Prøver å fordøye dagens samtale. Skrekkslagen og utmattet.

Pokker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar