torsdag 28. april 2016

Har lenge vurdert om jeg skulle skrive et innlegg om dette, men så fikk jeg aldri rotet meg til det. Det har seg nemlig slik at jeg ikke har skrevet noe særlig det siste året, og når jeg først har postet noe så har det egentlig bare gått i bilder. De som kjenner meg personlig vet hva jeg har gjort den siste tiden, og hva jeg har måttet avbryte. Det er derfor ikke så relevant hva jeg skriver. De jeg vil skal vite, vet.

Men akkurat nå klør det litt i fingrene.

 Studiet. Tegnspråk og tolking. Å, så spennende! Jeg elsker (tegn)språk.
Men gud, så energikrevende


Jeg stortrivdes på HiST, i klassa, og som tillitsvalgt. Når jeg begynte i høst var energinivået på topp, slik det pleier å være når det er varmt ute og sola skinner. Jeg klarte å henge med i timene, likte oppgavene, og lå foran når det gjaldt lesing av pensum. Perfeksjonisten i meg var fornøyd. Jeg skulle klare livet som student!

Men november kom, og energien forsvant i takt med varmen. Det er slik det pleier å være, uten unntak. Arbeidsmengden ble større, og jeg begynte å henge etter. Studie med Støtte, samt en god dialog med lærerne fikk meg til å holde hodet sånn noenlunde over vann fram til eksamen, men den største oppgaven ble hengende over meg. Den oppgaven der, den var roten til angsten. Jo lengre tid jeg brukte på den, jo mer engstelig ble jeg. Til slutt ble den handlingslammende.

Eksamen bestod jeg. Teoretisk eksamen med glans. Praktisk med en rekke panikkanfall og en D som karakter. Ikke fordi jeg synes praktisk eksamen var vanskelig- tvert i mot. Men den angsten. Fy flate.

Jeg begynte på andre semester, men angsten hang igjen. Energikrevende som den er.
Jeg bestemte meg for å sykemelde meg, og det tror jeg var det riktige valget å ta. Jeg prøver å se på det som et tegn på at jeg er frisk.

Frisk sier du?
Ja.

Å kjenne sine egne grenser. Å ta pause før snøballen ruller helt ned til foten av fjellet- Dèt, for meg, er beskrivelsen på å være frisk(ere).

Studiet går jo ingensteds. Den er der. Venter på meg.

Jeg prøver å ha rutiner i hverdagen. Går i terapi, har jobbet i resepsjonen på et dansestudio, jobber med ROS. Jeg har nok å gjøre.

Også prøver jeg å ikke se på pausen fra studiet som et nederlag (det er en utfordring, men jeg takler det).

Så hei,
Nå er du oppdatert igjen.


2 kommentarer: