fredag 17. juni 2016

Å sprenge grenser

De siste tre ukene har jeg vært på junikurs i dancehall. Dancehall er langt utfor min komfortsone, det er det sikkert noen som har forstått nå. Når jeg ikke mestrer noe, når det jeg gjør ikke er fullstendig perfeksjon, så får jeg angst. Hjertet dunker og setter seg i halsen, jeg skjelver og blir kvalm. Hyperventilerer. Vil gi opp det hele og gjemme meg under dyna. Å sprenge grenser er ubehagelig. Likevel så søker jeg konstant etter slike situasjoner. Jeg tør nesten å si at det er en egenskap jeg liker ved meg selv.

Å være modig er ikke fraværet av angst- det er å ha angst og gjøre det likevel.

I går var den siste dansetimen av det som var en tre ukers, intensiv kurs på RAW. Dansen vi har øvet på ble gjennomført og filmet. Midt i byen. Å "vine" på åpen gate, rett ved en kafè hvor folk nyter kaffen sin ute i sola, det var mildt sagt ekkelt.

Jeg kunne har gitt etter for angsten. Trukket meg når som helst. Men jeg gjennomførte. Jeg har gjennomført dansetimer to ganger i uken, i tre uker. Med filming og dansing på åpen gate midt i Trondheim sentrum som avslutning. At jeg knakk sammen rett etter vi var ferdige skulle bare mangle. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å sprenge så mange grenser.

Jeg er litt stolt i dag.

Foto: Ida

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar